En ganske fin kveld i Barcelona

”Vi stikker!” Ernæringskonferansen er ferdig, klokken er fem. Jeg er trøtt etter en dag med en lang rekke søvndyssende foredrag i et elendig ventilert auditorium med dårlig tilgang på kaffe. Arrangøren har nå lagt opp til sightseeing med buss. Den islandske delegaten og jeg ser på hverandre. Det er en lørdag sent i oktober, vi har en lang vinter foran oss, vi konkluderer med at det er langt mer fristende å nyte ettermiddagssol i behagelig temperatur rundt i gamlebyens krokete smågater.

Barcelona - Der tapas ble oppfunnet

Ganefart i Barololand

Kelneren på restauranten i den vesle landsbyen Monforte d’Alba sukker oppgitt og stopper opp i sin presentasjon av aftenens middagsmeny. Klokkeren i kirken tvers over gaten har gått fullstendig amok. Oppildnet av hvor mye lyd han faktisk klarer å få ut av det gamle klokkespillet stopper han ikke, og begir seg ut i en høyst personlig tolkning av en eller annen melodi av en sannsynligvis for lengst henfaren lokal komponist. Selv om kelneren står rett ved bordet, er det uråd å høre hva fyren sier, så vi må bare vente.



Det er kanskje upassende å kalle klokkespill for infernalsk spetakkel,
 men fenomenet forsterkes idet lyden kastes fram og tilbake
 i de trange gatene, det gjør fysisk vondt i ørene.



En gentleman i Texas - Kulinariske observasjoner

Ekspedisjonen til Texas avstedkom enkelte observasjoner med henblikk på det kulinariske fagfeltet, som undertegnede har en viss profesjonell interesse av. Iakttakelsene førte til ettertanke og lett rynket panne. Som omsorgsfull europeer er man jo litt nysgjerrig på hvordan de innfødte i koloniene klarer seg på egen hånd. Det blir som å passe litt på avkommet etter at de har flyttet hjemmefra. Går det bra med dem? Får de i seg nok mat?


Hoveddelen av det texanske kostholdet er bygget opp
 rundt den lokale kvegrasen Longhorn.



En gentleman i Texas - Hattebutikken Peters Bros.

Fort Worth ligger en times biltur vest for Dallas, og er sentrum for en ikke ubetydelig cowboy- og westerndyrkelse. Byen kaller seg selv ”porten til det ville vesten”, dette er en kulturarv de er stolte av, som gir seg uttrykk i tallrike og glorete souvenirsjapper, der man kan kjøpe tøysete bling-bling og cowboyhatter av simpel kvalitet. En gentleman går heller til ekspertisen, og lar sine hatter skreddersys.



Som den rene Mephisto står hattemakeren i en sky av fresende damp,
og sørger for at hatten spesialtilpasses min unike hodefasong.



Inamo - Interaktiv restaurant i Soho

En gentleman beveger seg med den største selvfølgelighet også i tvilsomme strøk av storbyer, som Pigalle i Paris, og Frogner i Oslo. London har Soho, et fargerikt tilholdssted for kunstnerspirer, paljettilhengere og andre lyssky elementer.  Her ligger en asiatisk restaurant der man skal være teknologisk selvsikker for i det hele tatt å få bestilt mat.

Meget moderne og populær restaurant som har klart det kunststykket
 å overlate en vesentlig del av kelnerens jobb til gjestene,
uten at gjestene synes det gjør noe.

Punting - En gentlemanaktivitet

Jeg har sett gondolene i Venezia. Jålete prammer der gondolieren står bakerst med en lang åre og manøvrerer farkosten fremover, mens han jamrer en høyst diskutabel versjon av O sole mio. Venezia er overgrodd av turister, byen stinker av søppel, duene er ufyselige, og for øvrig er byen i ferd med å synke i havet. Da kan jeg heller anbefale en tilsvarende aktivitet i England, punting. I behagelig tempo glir man nedover de rolige elvene som slynger seg gjennom det vakre engelske landskapet, som for eksempel ved Oxford. Mer gentlemanaktig, dessuten slipper man syngingen.

Arntonax med full kontroll, før han mistet kontrollen.

In Dublin's fair city

Når jeg møter irer blir jeg av en eller annen grunn alltid konfrontert med at vikingene i sin tid oppførte seg kanskje litt i overkant bøllete overfor den irske befolkningen. Mine landsmenn drepte, voldtok, plyndret og herjet, blir jeg fortalt. Tonen er på ingen måte aggressiv, men temaet kommer alltid raskt på bane. På måten det fortelles skulle man tro det skjedde i forrige uke, og det skinner igjennom at de egentlig synes det er min feil.



In Dublin's fair city
Where the girls are so pretty,
I first set my eyes on sweet Molly Malone,
As she wheeled her wheel-barrow,
Through streets broad and narrow,
Crying "Cockles and mussels, alive, alive, oh!"

 

From Sauda with love

Planen var enkel. Tidlig fly til Stavanger, buss inn til sentrum, god tid til frokost på en eller annen kafé, og så hurtigbåten kl 1100, med forventet ankomst til Sauda to timer senere. Planen fungerte utmerket helt fram til kl 1050, da jeg ankom hurtigbåtterminalen, og oppdaget at båten hadde gått for fem minutter siden. Jeg approcherte billettluken og påpekte (kanskje en smule irritert, men på ingen måte ufin) overfor en uengasjert ungdom med sløvt blikk, at rutetidene på reiseselskapets hjemmeside var hoppende gale.



Den fylkeskommunale lystyacht i Rogaland har et lemfeldig forhold til rutetabeller,
men ellers har plimsollen utmerkede fasiliteter.



Notre-Dame de Paris

En gentleman forsøker intuitivt å styre unna de mest åpenbare turistattraksjonene, men det finnes unntak fra regelen. Det sitter i ryggmargen å vite hva som er gentlemanaktig, og hva som ikke er det. Man har for eksempel Euro-Disney, et typisk sted man bør unngå. Notre-Dame de Paris er derimot et utpreget gentlemansted med store historiske sus, Napoléon ble kronet til keiser her, og katedralen er gjort legendarisk i Victor Hugos roman ved samme navn.

Paris - En aften på Kong

I uendeligheten av caféer, bistroer og restauranter i Paris er noen fantastiske, noen akseptable, andre er mer forglemmelige, også er det et og annet sted som gjør litt mer inntrykk. Ved bredden av Seinen, like ved Pont Neuf, ligger et helt kvartal overfylt av Louis Vuitton, et luksusartikkelfirma som designer damevesker som koster like mye som bistandsbudsjetter i små land. I de øverste to etasjene finner vi en japansk restaurant og cocktailbar av den litt mer avanserte sorten.


Kong

Paris - Napoléons grav

Foruten et til dels dominerende metalltårn som arrangementskomiteen i forbifarten glemte å demontere etter verdensutstillingen i 1889, er det et annet byggverk som i like stor grad preger bybildet i Paris. En gyllen kuppel ruver majestetisk over hustakene på Rive Gauche, og gnistrer i formiddagssolen. Synlig som den er fra hele byen, pirrer den nysgjerrigheten. Snirkler og ornamenter kan skimtes, og man aner at dimensjonene på bygget er enorme. Iført lyst spaserantrekk og hvit stråhatt spankulerer jeg over Pont Alexandre, kanskje den mest overdådige utsmykkede av alle broene over Seinen. Gullfargede statuer på broelementene passeres uten at jeg lar meg imponere i altfor stor grad, simpelt publikumsfrieri. Bah!

Paris - Shakespeare and Company

Få skritt fra smakløse souvenirboder, sjelløse cafeer og horder med diskutabelt antrukkede turister ved ellers utmerkede Notre-Dame de Paris, ligger en liten oase av et sted, på Rive Gauche, Seinens venstre bredd. Her finner man en unnselig liten bokhandel, en perle for den som har et snev av interesse for bøker og litteratur. Shakespeare and Company er en bokhandel som i over nitti år har virket som en magnet på forfattere, folk som tror de er forfattere, folk som gjerne vil bli forfattere, folk som liker å omgås forfattere, drømmere og romantikere, samt folk som ganske enkelt liker bøker.

Kyproskonflikten på nært hold - Del II

Gamlebyen i Nicosia er omgitt av imponerende bymurer. Etter å ha ruslet litt rundt spankulerer jeg oppover en gate, som plutselig stopper. Det vil si, med en explorers erfarne blikk ser jeg at gaten strengt tatt fortsetter, men en robust veisperring bestående av oljefat, sandsekker, betongskrot og treplanker stopper den videre ferdsel ganske effektivt. På toppen av rukkelet sitter det en uniformert fyr i et lite skur, og stirrer forsøksvist bistert framfor seg med en maskinpistol i hendene. Et skilt forkynner at det er strengt forbudt å ta bilde, så det virker naturlig å gjøre nettopp dette.

Kyproskonflikten på nært hold - Del I

Kypros er et sted den gjengse reisende forbinder med sol, strender og en ukomplisert tilværelse, og man tenker kanskje ikke nevneverdig over at Kypros er en delt øy, før man plutselig står omgitt av tungt bevæpnet og seriøst bebartet militærpersonell i en grensekontroll, midt i gågaten i Nicosia, og famler etter passet.

Blackpool - A silly, silly city

Blackpool virker rent umiddelbart ikke som en gentlemans foretrukne og naturlige reisemål, men så hender det seg likevel slik at man plutselig befinner seg akkurat der. Det var en destinasjon jeg hadde avmålte forventninger til. Jeg kjenner to personer som hadde vært der tidligere, begge er briter, den ene karakteriserte stedet nådeløst som et gedigent høl med store mengder kriminalitet, mens den andre la inn en bekymringsmelding på facebook kvelden før avreise: Blackpool?!!!???? Stakkars deg! LOL!” Det virket ikke lovende.

Kulinarisk ekspedisjon til Baskerland

Så en dag befant man seg på kokketur i det fyrige Spanien, endog i Baskerland, en region ved Atlanterhavskysten, helt nord mot grensen til Franrike. Baskerne har opp gjennom de siste tiårene argumentert entusiastisk og kraftfullt for at de skal løsrive seg og bli en egen stat, og har endog en egen fest & fyrverkeriavdeling i den forbindelse, som stiller med kulinariske småretter ved festlige anledninger, firmaet heter Eta & Drekka, populært kalt ETA.

Gentlemen and the city - Del III

Med kvinner på storbyferie

En av de tingene som gjør forholdet mellom mann og kvinne givende og interessant, har vi blitt fortalt, er at man er forskjellige. Det hender seg at man som par finner det for godt å reise sammen på storbyferie. Dette kan gå bra, dersom man tar noen forhåndsregeler. En storbyferie må for øvrig ikke forveksles med en ekspedisjon.

Gentlemen and the city - Del II

Oppførsel

En viktig ting å være klar over er at de innfødte i en storby misliker turister som oppfører seg som turister. Folk som ikke klarer å bevege seg i henhold til gjeldende regler, kler seg som klovner, stanser opp midt på gaten for å gape og se opp på en eller annen bygning, skaper uroligheter ved å lage kø og generelt er bråkete, dette virker provoserende på de innfødte, og kan skape ubehageligheter.

Gentlemen and the city - Del I

En gentleman forsøker i det lengste å holde seg unna storbyer, men samfunnet i dag er nå engang slik at det er store muligheter for at man enten bor eller arbeider i en storby, og gjør man det ikke må man regne med at ferieturer blir lagt dit. I denne artikkelserien tar vi for oss storbyens gode og dårlige sider, og kommer med noen gode råd om hvordan man best overlever et opphold i en storby, dersom man er nødt til å forholde seg til dette.

Mine nedtegnelser fra Vatikanstaten - Del III

Peterskirken

Peterskirken var lenge den største kirken i verden, men som vi jo alle vet ble tittelen overtatt av kirken i Yamoussoukro i 1990, hovedstaden i Elfenbenskysten, forsmedelig for pavestaten, det er nesten så man kunne mistenke ivorianerne å ha gjort dette med vilje. Men siden jeg nå først var her, kunne jeg jo ta den nest største kirken nærmere i øyesyn.

Mine nedtegnelser fra Vatikanstaten - Del II

Det var med en viss spenning jeg ankom Vatikanstaten neste morgen, det er jo tross alt ikke hver dag man møter Hans Hellighet, eller Pontifex Maximus som han jo kalles til hverdags. Nok en gang måtte jeg igjennom en trøttende sikkerhetskontroll, i selskap med en broket skare mennesker, i alle fasonger og størrelser. Et pussig syn var det, der gammelt møtte nytt: Et dusin moderne gjennomlysningsapparater plassert hultetibulter blant 400 år gamle søyler, og prester og nonner som sendte sine mobiltelefoner og laptoper gjennom kontrollen.

Mine nedtegnelser fra Vatikanstaten - Del I

Selv om en gentleman normalt slipper ubesværet og uanmeldt inn i de høyere sirkler, er et besøk til Vatikanet av en slik karakter at det er nødvendig å tilkjennegi sin ankomst på et tidlig tidspunkt, særlig om man skal få audiens hos Paven. En formell søknad ble derfor sendt i brevs form ned til Vatikanstatens administrasjonsavdeling, prefekturet, et par uker før avreise. Det var med tilfredshet jeg registrerte at den pavelige bulle arriverte bare få dager etter, med klare instrukser om hvor passerseddelen kunne hentes, når jeg ankom pavestaten.

Mitt første møte med Island - Del II

Kulinariske erfaringer

Jeg legger betydelig vekt på bordets gleder når jeg er på ekspedisjon. Mye kan sies mye om en nasjon, ut ifra hvordan den ernærer seg. Vel har den nye tid kommet også til Island, med kinesiske og italienske restauranter, kaffebarer, burger- og kebabsjapper eller enda verre, vegetarrestauranter.

Mitt første møte med Island - Del I

Jeg hadde aldri vært på Island, og hadde ikke mer kunnskaper enn klisjéversjonen, den med vulkaner og varme kilder, kongesagaer og vikinger, at de hadde den første kvinnelige presidenten i sin tid, og at parlamentet er det eldste i verden, når vi nå først er inne på det politiske. Kulturlivet skal ha gode kår på øya, her hjemme kjenner vi den islandske kulturen best gjennom Snorre, Björk, Laxness og islandsk krim.

Utgangspunktet

Akkurat hva verden trenger. En ny blogg.

Det vil være grovt misvisende å kalle dette en rosablogg. I den grad en farge må velges, skal det være brunt. Brunt som i skinninnbundne bøker, gamle lenestoler, mørk mahogny, skotsk maltwhisky, godt øl, cubanske sigarer, samt engelske puber av den gamle sorten.

Dette vil være en blogg preget av trøstesløst lange tekster, unødig kompliserte setninger, fullspekket med meningsløst innskutte bisetninger, i et forsøksvis lekent språk. Det vil være ytterst få betraktninger om hverdagslivets tristesser. Dette er ikke en blogg som tar sikte på å endre verden, ei heller å skape debatt. Gud forby! Imidlertid vil det bli skråblikk fra reiser, betraktninger om verden, fra en gentlemans synspunkt.

Statistisk, og sett i sammenheng med den generelle livsførsel, har jeg passert halvveis i livet med god margin. Jeg kunne selvsagt sett det som en plikt å dele med den dedikerte leser den ikke ubetydelige livserfaring og visdom jeg har ervervet meg opp gjennom årene. På den annen side får folk finne ut av det selv. I can’t be bothered!

Inspirasjonskilder er herrene P. G. Wodehouse, Arne Hestenes og H. V. Morton.