En gentleman i Texas - Hattebutikken Peters Bros.

Fort Worth ligger en times biltur vest for Dallas, og er sentrum for en ikke ubetydelig cowboy- og westerndyrkelse. Byen kaller seg selv ”porten til det ville vesten”, dette er en kulturarv de er stolte av, som gir seg uttrykk i tallrike og glorete souvenirsjapper, der man kan kjøpe tøysete bling-bling og cowboyhatter av simpel kvalitet. En gentleman går heller til ekspertisen, og lar sine hatter skreddersys.



Som den rene Mephisto står hattemakeren i en sky av fresende damp,
og sørger for at hatten spesialtilpasses min unike hodefasong.



Peters Bros er en av de mer anstendige hattebutikker i Texas, grunnlagt av to greske emigranter i 1911, hvilket betyr at etablissementet i år kan feire sin hundreårsdag. I koloniene ser man på hundre år som utrolig lang tid. Kirken i Fort Worth gjorde store poenger ut av at den var hele 150 år for et par år siden, bannerne hang fremdeles oppe. Som europeer humrer jeg litt, vi har busskur hjemme som er eldre, men på den annen side kan man ikke laste de innfødte for at landet ikke er eldre enn det er.

Autentisk nedslitt

Hattebutikken ser ikke ut som all verden fra utsiden. Den befinner seg i et øde og halvslitent strøk, fasaden er slitt, og butikkvinduet er så skittent at det er umulig å se igjennom. Det virker i det hele tatt lite innbydende, og et nedtrukket gitter antyder at de egentlig ikke ønsker å få kunder. Jeg går likevel inn på ren trass, og blir møtt av en sløv fyr med caps, som sitter ved et skrivebord og leser et magasin. Et gammeldags og støvete kassaapparat av sorten som sier ”pling” ruver på bordet.

Det vil være en overdrivelse å kalle butikken strømlinjeformet. Det ligner mer på et fabrikkutsalg, det er noen stativer og knagger på veggene, og en støvete og delvis ødelagt monter, med hattevarianter i et tilsynelatende tilfeldig system. I enden av butikken ligger hatteverkstedet, med en rekke verktøyer og apparater som jeg ikke har den fjerneste idé om hva brukes til, som minner om middelalderske torturapparater.

Er cowboyhatt gentlemanaktig?

Tanken er å kjøpe en hvit cowboyhatt. Det er rart med det, når man er i Texas og er nær ved å få solstikk av varmen, så tenker man ikke helt klart. Ting man normalt ikke ville verdiget en tanke, virker plutselig som en god idé. Til alt hell har man med seg Milady, som til enhver tid er oppdatert på det rådende motebildet. I slike situasjoner kommer hun med tilbakemeldinger i form av diskré, misbilligende kremt som det ikke er mulig å misforstå.

Milady har som vanlig rett. Hvit cowboyhatt er ikke tingen for en gentleman. På reisen tilbake til Europa havner vi på samme fly som en større delegasjon støyende russere, som alle bærer hvite cowboyhatter, flere stykker oppå hverandre, mens de heller innpå akkurat så mange flasker sprit fra trillevognen som man forventer av russere. Ikke spesielt gentlemanaktig.

Min første fedora

En vintage fedora, derimot! Jeg faller for en klassisk, brun fedora, etter å ha vraket en lignende variant i beverskinn. Milady nikker nådig. Nå kvikner ungdommen til, han værer et salg. Hatten er litt for liten, noe jeg beklager, da den er fin, men fyren viser initiativ, og sier han skal ordne det. Plutselig viser han seg som fagmann, spretter opp sømen på innsiden, tar hatten med til noen av torturapparatene og gir den en overhaling, der damp er av stor betydning. Fascinerende å se på, fyren er som den rene Mephisto, der han står omgitt av fresende damp og behandler hatten med merkelige redskaper.

Hatten sitter som et skudd!

The Mad Hatter fra Alice in Wonderland