Leseren bør advares. Dette er en blogg som inneholder tildels lange tekster. Utvilsomt vil det forekomme unødvendige fremmedord og tilsynelatende meningsløse bisetninger. Kommer man seg forbi disse hindrene vil man imidlertid finne humørfylte observasjoner og tidvis velformulerte betraktninger fra reiser i fremmede strøk, sett fra en forsøksvis gentlemans ubestridte synspunkt.


mandag 29. august 2011

Inamo - Interaktiv restaurant i Soho

En gentleman beveger seg med den største selvfølgelighet også i tvilsomme strøk av storbyer, som Pigalle i Paris, og Frogner i Oslo. London har Soho, et fargerikt tilholdssted for kunstnerspirer, paljettilhengere og andre lyssky elementer.  Her ligger en asiatisk restaurant der man skal være teknologisk selvsikker for i det hele tatt å få bestilt mat.

Meget moderne og populær restaurant som har klart det kunststykket
 å overlate en vesentlig del av kelnerens jobb til gjestene,
uten at gjestene synes det gjør noe.


Dette er så hipt og kult sted at det nesten skvulper over. Dunkel belysning og moderne møbler. Stedet har fått gode omtaler, og leserne av Time Out kåret Inamo til Londons beste restaurant i 2010. Bord må således bestilles en viss tid i forveien, det er en jevn strøm av håpefulle som forgjeves ønsker å komme inn. En gentleman er forutseende og bestiller selvsagt bord i god tid før avreise.

Museknapp på bordet
Ved bordene ser jeg unge gjester, tilsynelatende skjødesløst antrukket, jeg mistenker at det har tatt lang tid å få det til å se så skjødesløst ut. De gjør store anstrengelser for å virke så livstrette som mulig, som jo er et viktig element, dersom man skal frekventere slike steder på en overbevisende måte. Selve bordet er et viktig element på Inamo. Over hvert bord henger en projektor. På bordflatene vises det varierende mønstre; jungel, planeter, blomster, fossefall, luftballonger osv. ”Du verden, så fint…” tenker jeg, før jeg får øye på en museknapp på bordets høyre hjørne. En kelner kommer og forklarer.

I praksis er bordet en dataskjerm. Ved å klikke på ulike symboler får du se menyen, og klikker du på en rett får du se bilde av den på bordet, eller du kan se hvordan drinkene ser ut. Selve poenget med den tekniske overdådigheten er at du bestiller maten ved å klikke på den og den retten, og så ”Bestill”. Bestillingen går så ut til kjøkkenet, som for øvrig også har et webkamera, slik at man kan kikke på hva som foregår der inne, om samtalen ved bordet skulle gå trått. Mat og drikke kommer så etter få minutter.


Normalt bør man være ytterst skeptisk overfor spisesteder som
har bilde av rettene på menyen, men Inamo er et hederlig unntak.

Asiatisk fusion
Kelneren forklarer i et rasende tempo, og forlater meg rådvill, tørst og forvirret. Jeg er skeptisk. Jeg er teknisk klønete, og ser for meg én av to scenarioer, enten at jeg ikke får noe mat overhodet, eller at jeg får hele menyen, etter å ha klikket frem og tilbake i vilden sky, for så å få kjeft av hovmesteren. Jeg skotter over til nabobordet, der det sitter noen unge japanere, og trøster meg med at de virker like forvirret som meg selv.

Det er imidlertid ingen grunn til bekymring, systemet viser seg å være enkelt å håndtere. Menyen er asiatisk fusion, hvilket vil si at det er en herlig sammenblanding av alt mulig, der man henter inspirasjon litt herfra og litt derfra. Dette høres jo lettere suspekt og tøysete ut, men det skal sies at maten, når den først kommer, og den kommer virkelig fort, er både utsøkt og kunstferdig dandert: Tofu, tempurabakte grønnsaker, grillet entrecôte, andebryst i kremmerhus med ris, tunfiskmaki. Alt anrettet med smakfulle sauser og lekkert tilbehør.


Skiver av entrecôte, dandert på en ganske varm stein.

Etter halvannen time blir jeg usentimentalt kastet ut. Min tid er ute. Nitti minutter på et halvavansert restaurantbesøk høres lite ut, men alt skjer i et relativt høyt tempo, så man blir fint ferdig, uten at det blir stress ut av det. Pussig sted, men jeg likte det. Kan anbefales!

http://www.inamo-restaurant.com/pc/

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar