Peterskirken
Peterskirken var lenge den største kirken i verden, men som vi jo alle vet ble tittelen overtatt av kirken i Yamoussoukro i 1990, hovedstaden i Elfenbenskysten, forsmedelig for pavestaten, det er nesten så man kunne mistenke ivorianerne å ha gjort dette med vilje. Men siden jeg nå først var her, kunne jeg jo ta den nest største kirken nærmere i øyesyn.
Kirken er plassert over det gamle sirkuset til Caligula og Nero, det var her apostelen Peter ble korsfestet opp ned i år 64, eller muligens år 67. Den første kirken ble innviet av pave Sylvester i 326, han var kanskje i overkant ivrig, for selve bygningen, en 91 meter lang basilika, var ikke ferdig før 20 år senere.
 |
| Interessant detalj i Peterskirken fra en spennende vinkel. |
Pavestolen hadde som kjent tilholdssted i Avignon en lengre periode i middelalderen, og vendte ikke tilbake til Roma før i 1377. Pave Nikolas V fant ut at kirkebygget hadde forfalt, vedlikeholdsarbeidet var ikke tatt på alvor de siste årene, det hele var under enhver kritikk. Han ristet litt på hodet, rev ruklet, og en ny kirke ble påbegynt i 1452, men så døde han bare tre år senere, og dermed stoppet hele byggearbeidet opp.
Pave Julius II
Først da Julius II ble pave i 1503 ble det fortgang i sakene. Julius II er en pave vi skal merke oss, han hadde tilnavnene ”Il papa terribile” og ”Il papa guerriero” (Den forferdelige og krigerske paven), og hadde mange jern i ilden, for å bruke et i høyeste grad upassende uttrykk. Han var en pave av den riktig gamle skolen, visste at han hadde stor makt, og brukte den for alt den var verdt. I tillegg til å få Peterskirken på skinner igjen, hyret han inn Michelangelo for å male det Sixtinske Kapell, han grunnla Vatikanmuseet, var i det hele tatt en mesen for datidens kunstnere, og hadde til dels meget store ambisjoner i utenrikspolitikken.
I dramaserien ”Tudors” har han durabelige feider med Henrik VIII i England, som på denne tiden løsrev England fra katolisismen, for å kunne skille seg fra Katarina av Aragon og gifte seg med Anne Boleyn. Her skal det skytes inn at serien har tatt seg enkelte kunstneriske friheter med årstallene, da det, som vi vet, var Klemens VII som strengt tatt var pave da Henrik VIII kjempet for sin store sak. I ”Tudors” blir Julius II tolket av den eminente irske skuespilleren Peter O’Toole, som vi husker slo igjennom i den legendariske filmen ”Lawrence of Arabia” i 1962, der han spilte hovedrollen som T. E. Lawrence. Filmen ble regissert av David Lean, var nominert til ti Oscar og vant syv, deriblant for beste film, beste regi og beste musikk. Musikktemaet ble for øvrig brukt som en hommage i James Bond-filmen ”Spionen som elsket meg” fra 1977, i en scene fra Egypt, der Bond og den vakre sovjetiske agenten Triple X vandrer gjennom ørkenen iført selskapskjole og smoking. Dette er en av beste filmene Roger Moore spilte inn som agent 007, og huskes blant annet for skurken og publikumsfavoritten Jaws, som hadde et stålgebiss som han kuttet over kjettinger og drepte folk med.
Julius II la ned grunnstenen til den nye Peterskirken andre påskedag 1506. Dette ble gjort nede i en åtte meter dyp sjakt, i selskap med et par kardinaler og noen murere. Grunnstenen var av hvit marmor, og med innskriften ”Pave Julius II fra Liguria har i 1506, i sitt tredje regjeringsår, latt gjenopprette denne svært forfalne basilika” fikk han rettet et aldri så lite spark til sine forgjengere. Julius II var for øvrig noe nervøs for å være der nede i sjakten, hadde hastverk med å komme seg opp igjen, og satte grunnsteinen på plass, oppsiktsvekkende skjevt. Slurvete!
Michelangelo & Bernini
Det tok over hundre år å få kirken ferdig, og hele atten paver vekslet på å være byggherrer. Stilmessig endret kirken karakter under byggeprosessen fra å være en enkel renessansekirke til å bli en overdådighet i høybarokkstil, alt prisgitt skiftende arkitektmoter og den enkelte paves personlige smak. Opprinnelig skulle kirken være formet som et gresk kors (med like lange armer), men tilslutt ble den formet som et latinsk kors, slik kors vanligvis ser ut i dag, onde tunger sier det er for at man skulle la prosesjonene opp mot alteret vare lengst mulig.
Kunstnerne og arkitektene Michelangelo og Bernini var sterkt involvert i byggeprosessen. Ingen av disse herrene kan sies å ha vært tilhengere av nøysomhet og antydningens kunst, her ble det brukt bred pensel, store linjer og overdådige detaljer. Kirken er 186 meter lang, 97 meter bred og midtskipet er 40 meter høyt. Den velkjente kuppelen, utformet av Michelangelo, er hele 132 meter høy fra gulv til tak, og er formet etter Pantheons kuppel, og av respekt for denne er kuppelen i Peterskirken én symbolsk meter kortere i diameter.
 |
| Den vesle saken i midten er egentlig så stor at Nidarosdomen kunne fått plass under den. |
Berninis baldakin
Berninis arbeid dreide seg hovedsaklig om utformingen av Petersplassen samt baldakinen over høyalteret. Baldakinen er bygget i bronse, og er av en ikke ubetydelig størrelse, et parogtyve meter høy, selv om den ikke virker så voldsomt stor når man entrer kirken. At den virker liten er imidlertid et synsbedrag, og skyldes selve kirkens vanvittige proporsjoner. Tar man bort spiret hadde Nidarosdomen fint fått plass under den. Under arbeidene i 1626 måtte man gjøre en smule grunnarbeider, og begynte å grave litt nedover. Noe betenkt konstaterte de at det lå en hedensk gravplass under alteret, en sarkofag avslørte at her lå det begravet en herre som i det avgjørende øyeblikket bekjente seg til den egyptiske Isis-troen. Dette syntes paven var såpass pinlig at han fikk kastet hele faenskapet i Tiberen, avsluttet gravearbeidene så raskt som mulig, og lot være å snakke så mye om det i ettertid. Først i 1939 under Pius XII våget man seg på nye utgravinger under alteret.
Her kan man gått rundt i timesvis og beundre altere, søyler, statuer, glassmalerier, kunstverk, og enda ikke fått med seg halvparten. Muligheten var til stede for å ta en tur opp i kuppelen, noe jeg ikke benyttet meg av, da køvandring i trange trapper ikke er av de fritidssysler jeg setter høyest. Tidlige paver ligger begravet rundt omkring i Peterskirken, kun to kvinner ligger gravlagt her, den ene er dronning Christina av Sverige, hun konverterte og flyttet til Roma, og døde i 1689.
Vatikanmuseene
Jeg konstaterte at det er en riktig fin kirke. Det virket upassende ikke å ta en liten tur innom det sixtinske kapell, og gjorde undersøkelser for å finne ut hvordan man skulle komme seg dit. Noen minutters spasertur rundt kvartalet gjorde nytten.
14. januar 1506, litt utpå ettermiddagen, fant en vinbonde en marmorskulptur i åkeren sin, ikke langt fra Santa Maria Maggiore i Roma. Vår gamle venn pave Julius II hørte nyss om dette, og sendte Michelangelo ut for å finne ut hva dette var. Michelangelo var iferd med å lage et gravmonument, som han for øvrig aldri ble ferdig med, og hadde ikke ennå startet med sine etter hvert så kjente takarbeider. Statuen i åkeren forestilte presten Laokoon, som vi kjenner fra gresk mytologi, han som forsøker å overbevise befolkningen i Troja om ikke å ta imot den trojanske hest. En måned senere stilte Julius II ut statuen i Vatikanet, og markerte således starten på kunstsamlingene i Vatikanmuseet.
Det sixtinske kapell
Dette er i dag en større samling museer, der det sixtinske kapell kun er et av mange flere, og man må gjennom en rekke saler og museer for å komme dit. Hovedsakelig dreier det seg om samlinger av kunstskatter som paver opp gjennom tidene har fått i gaver fra konger og velstående mennesker som skal innynde seg, for å sikre seg plassbillett til paradis. Det er for øvrig i dette kapellet konklaven holdes når en ny pave skal velges.
Det sixtinske kapell er ikke oppkalt etter Sixtus I, som døde som martyr i 125 og ble helgenerklært umiddelbart, og som bl.a huskes for at han fikk igjennom at det skulle brukes linduk i forbindelse med nattverden. Kapellet er imidlertid oppkalt etter Sixtus IV, som finansierte herligheten. Michelangelo fikk opprinnelig i oppdrag å male de tolv apostlene. Men på et eller annet tidspunkt tok det på en måte litt av, one thing led to another, som man gjerne sier, og det endte med overdådige illustrasjoner av store deler av bibelhistorien. Vi finner bl.a skapelsesberetningen og fordrivelsen fra paradiset, samt illustrajonen av ”Dommedag”, som han malte noen år senere. Kapelltaket er absolutt severdig, men man står som sild i tønne, med mindre man er fornuftig nok til å reise utenom turistsesongen. Noen grinete vakter passer på at du ikke tar bilder. Det skal imidlertid sies at også veggene i det sixtinske kapellet er verdt å ta en titt på, med fresker av bl.a Botticelli. En freske er et maleri som er malt rett på veggen.
Da kan man heller med fordel ta seg tid i de øvrige hallene og muséene, der både tak og vegger er like imponerende som det sixtinske kapellet. For en explorersjel var det interessant å stoppe opp i det 120 meter lange kartrommet i selve pavepalasset, viet 40 ganske store topografiske kart fra 1583 over Italia og andre pavelige besittelser.
 |
| Kartrommet i Vatikanmuseet. |
Vatikanet & Mammon
Ellers var det påfallende hvor aggressivt Vatikanets kremmersjeler skal ha de besøkende til å kjøpe tant og fjas. Rett nok var det ikke noe slikt i selve Peterskirken, men overalt i Vatikanmuseene var det satt opp salgsboder, der man kunne kjøpe bøker, souvenirer og annet krimskrams. En ting er at et museum har en butikk ved inngangspartiet, men når man vandrer rundt i de mange hallene i pavepalasset og beundrer taket, og plutselig kolliderer med et postkortstativ eller en glorete salgsbod der man kan kjøpe kjøleskapsmagneter, dårlig dekorerte kaffekopper eller t-skjorter, så tenker man kanskje litt på Johannes 2:13-25, historien med kremmere og pengevekslere i tempelet, hvorpå Jesus jager dem ut. Nesten så man undres om paven virkelig har godkjent dette.
I Vatikanmuseene er det skinnende og strålende prakt og overdådighet hvor enn man vender blikket, det er imponerende og respektinngytende, noe som sannsynligvis er hele hensikten, men det blir nesten for meget av det gode. Det ville vært høyst upassende å henlede oppmerksomheten til Jakob 2:1-4, som sier noe om at det ikke skal være forskjell på fattig og på rik, så det gjør jeg selvsagt ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar