Gentlemen and the city - Del II

Oppførsel

En viktig ting å være klar over er at de innfødte i en storby misliker turister som oppfører seg som turister. Folk som ikke klarer å bevege seg i henhold til gjeldende regler, kler seg som klovner, stanser opp midt på gaten for å gape og se opp på en eller annen bygning, skaper uroligheter ved å lage kø og generelt er bråkete, dette virker provoserende på de innfødte, og kan skape ubehageligheter.

En gentleman oppfører seg som en gentleman, dette er en tidløs og anerkjent væremåte over hele verden, preget av høflighet og stillferdighet. Man lærer enkelte gloser på det aktuelle språk, hilser når man kommer inn i et lokale, og takker for hjelpen, når situasjoner oppstår. På denne måten vil man oppnå at den innfødte blir velvillig innstilt til en, og at samspillet blir utmerket. En gentleman hever aldri stemmen.

Antrekk

Turister kjennetegnes ved at de ifører seg kledebon man på ingen måte ville brukt hjemme, gjerne kortbukser og kortermet skjorte i skrikende farger som til nød kunne gått an på stranden, og de beveger seg i flokk, virrer rundt som hodeløse høns.

Når det gjelder antrekk, så kler en gentleman i storbyen seg som en gentleman i storbyen. Er man i tvil om hva som her menes, er man ingen gentleman.

Herreekvipering i Reykjavik

Café- og restaurantbesøk

Det er viktig å huske å spise når man befinner seg i storbyen. Her er det viktig å skille mellom lunch og middag. En lunch kan utmerket godt inntas på en café eller på en fortausrestaurant, men en gentleman spiser alltid middag på ordentlig restaurant, av den sorten med stive menyer og hvit duk på bordet. Lunch inntas kl 1300, og middag kl 2000. Også her er det viktig med kartlegging i forkant av avreise. En måte er å sjekke restaurantguider før man reiser. Le Guide Michelin er et utmerket alternativ, det finnes en egen utgave for europeiske storbyer. I tillegg til stjerner deler den også ut kniver og gafler, som også er et tegn på høy kvalitet, og har også anbefalinger for rimelige spisesteder. Eventuelt kan man vente til man kommer til byen, og få conciergen på hotellet til å bestille bord på anbefalte restauranter. En gentleman velger aldri en restaurant som er anbefalt i turistkontorets informasjonsbrosjyrer, og går heller aldri inn i en restaurant der det er bilde av maten på store plakater på utsiden. Dette gjelder i storbyen og overalt ellers.


Restaurant med hvite duker og mange kelnere.


Det ligger i en storbys natur at det er mange mennesker der. De fleste er fastboende, men det vil til enhver tid være titusenvis av turister og andre tilreisende i en storby, disse bor på hoteller, og vil i løpet av kvelden gå ut på restaurant. Ikke underlig derfor, at det kan være vanskelig å få bord i de mer opplagte strøkene, dersom man ikke har bestilt i forkant.

Kaffebarer

En gentleman frekventerer ikke kaffebarer. Har han behov for en liten espresso går han på en bar eller en fortauscafé. En gentleman drikker ikke latte.

Parken

Storbyer har ofte større parker stilt til en gentlemans disposisjon. Har man anledning til det, og været tillater det, er det få ting som er bedre enn å sette seg ned med en avis eller en god bok på en benk i parken, og nyte tilværelsen. Med mindre man er uforsiktig nok til å sette seg i nærheten av en eller annen attraksjon eller lekeplass, er det gode muligheter til å få den roen som gjør at en gentleman kommer i den mentale balanse der han best kommer til sin rett.

Gamlebyen

Enhver storby har en bydel som kalles ”gamlebyen”. Denne bydelen ligger som regel litt kinkig til, ettersom man i etterkant har lagt sentrum et helt annet sted. Gamlebyen består av små og trange brosteinsbelagte gater, der man har bevart fasader og den opprinnelige bebyggelse i størst mulig grad, men likevel klart å ødelegge det som kunne vært charmerende, ved ikke å ha noen begrensninger på hva slags skilter og utforminger som skal være tillatt i butikker og serveringssteder som måtte finnes i området.

 

Eksempel på turistattraksjon, her i Doolin på vestkysten av Irland.



Attraksjoner

De fleste storbyer har attraksjoner som de er stolte av, og ønsker å vise frem. Det kan være en fontene, en forseggjort trapp, en moderne bygning, et maleri i et museum eller en gammel bro over elven. Felles for de fleste attraksjoner er at de lover litt for mye i forhold til det man får når man først kommer dit. Som regel har man sett et fotografi av attraksjonen i forkant, der gateselgere, tiggere og turister er retusjert bort, og der statuen eller hva det nå er gjort betraktelig mye hvitere enn det den er i virkeligheten. En gentleman er generelt litt skeptisk til attraksjoner, og ofte er anstrengelsene ved å komme seg til en attraksjon ikke verdt opplevelsen.

Storbysjarm

Dette er et selvmotsigende begrep en gentleman aldri vil bruke, med mindre man liker bytrafikk, støy, kø, neonlys, tiggere, butikker, kaffe latte og store menneskemengder. Trippel bah!

Jernbanestasjonen

I de europeiske storbyene er, eller kanskje heller var, jernbanestasjonen en prestisjebygning, bygget i murstein, med søyler og snirkler, høye dører og alt som er symbolsk for makt og velstand, på samme måte som hovedpostkontoret. En gentleman liker seg intuitivt på en jernbanestasjon, dette tempelet som mer enn noe annet symboliserer Expeditionen.

Jernbanelinjen i Reykjavik, med lokomotiv

Hovedgaten

En storbys hovedgate kalles ofte paradegaten. Som regel er dette en ganske bred og lang gate som går i rett linje og ender opp i en eller annen prestisjefylt bygning, gjerne et slott eller et parlament, eller et eller annet historisk monument. Champs Élysées i Paris er et godt eksempel. Dette er gjerne en gate ”alle” skal se, og er som regel oversvømmet med turistflokker, tiggere, gateartister, stressede mennesker og merkevarebutikker, og er håpløs å bevege seg på. En gentleman holder seg unna hovedgaten.