Paris - En aften på Kong

I uendeligheten av caféer, bistroer og restauranter i Paris er noen fantastiske, noen akseptable, andre er mer forglemmelige, også er det et og annet sted som gjør litt mer inntrykk. Ved bredden av Seinen, like ved Pont Neuf, ligger et helt kvartal overfylt av Louis Vuitton, et luksusartikkelfirma som designer damevesker som koster like mye som bistandsbudsjetter i små land. I de øverste to etasjene finner vi en japansk restaurant og cocktailbar av den litt mer avanserte sorten.


Kong

Paris - Napoléons grav

Foruten et til dels dominerende metalltårn som arrangementskomiteen i forbifarten glemte å demontere etter verdensutstillingen i 1889, er det et annet byggverk som i like stor grad preger bybildet i Paris. En gyllen kuppel ruver majestetisk over hustakene på Rive Gauche, og gnistrer i formiddagssolen. Synlig som den er fra hele byen, pirrer den nysgjerrigheten. Snirkler og ornamenter kan skimtes, og man aner at dimensjonene på bygget er enorme. Iført lyst spaserantrekk og hvit stråhatt spankulerer jeg over Pont Alexandre, kanskje den mest overdådige utsmykkede av alle broene over Seinen. Gullfargede statuer på broelementene passeres uten at jeg lar meg imponere i altfor stor grad, simpelt publikumsfrieri. Bah!

Paris - Shakespeare and Company

Få skritt fra smakløse souvenirboder, sjelløse cafeer og horder med diskutabelt antrukkede turister ved ellers utmerkede Notre-Dame de Paris, ligger en liten oase av et sted, på Rive Gauche, Seinens venstre bredd. Her finner man en unnselig liten bokhandel, en perle for den som har et snev av interesse for bøker og litteratur. Shakespeare and Company er en bokhandel som i over nitti år har virket som en magnet på forfattere, folk som tror de er forfattere, folk som gjerne vil bli forfattere, folk som liker å omgås forfattere, drømmere og romantikere, samt folk som ganske enkelt liker bøker.

Kyproskonflikten på nært hold - Del II

Gamlebyen i Nicosia er omgitt av imponerende bymurer. Etter å ha ruslet litt rundt spankulerer jeg oppover en gate, som plutselig stopper. Det vil si, med en explorers erfarne blikk ser jeg at gaten strengt tatt fortsetter, men en robust veisperring bestående av oljefat, sandsekker, betongskrot og treplanker stopper den videre ferdsel ganske effektivt. På toppen av rukkelet sitter det en uniformert fyr i et lite skur, og stirrer forsøksvist bistert framfor seg med en maskinpistol i hendene. Et skilt forkynner at det er strengt forbudt å ta bilde, så det virker naturlig å gjøre nettopp dette.

Kyproskonflikten på nært hold - Del I

Kypros er et sted den gjengse reisende forbinder med sol, strender og en ukomplisert tilværelse, og man tenker kanskje ikke nevneverdig over at Kypros er en delt øy, før man plutselig står omgitt av tungt bevæpnet og seriøst bebartet militærpersonell i en grensekontroll, midt i gågaten i Nicosia, og famler etter passet.

Blackpool - A silly, silly city

Blackpool virker rent umiddelbart ikke som en gentlemans foretrukne og naturlige reisemål, men så hender det seg likevel slik at man plutselig befinner seg akkurat der. Det var en destinasjon jeg hadde avmålte forventninger til. Jeg kjenner to personer som hadde vært der tidligere, begge er briter, den ene karakteriserte stedet nådeløst som et gedigent høl med store mengder kriminalitet, mens den andre la inn en bekymringsmelding på facebook kvelden før avreise: Blackpool?!!!???? Stakkars deg! LOL!” Det virket ikke lovende.

Kulinarisk ekspedisjon til Baskerland

Så en dag befant man seg på kokketur i det fyrige Spanien, endog i Baskerland, en region ved Atlanterhavskysten, helt nord mot grensen til Franrike. Baskerne har opp gjennom de siste tiårene argumentert entusiastisk og kraftfullt for at de skal løsrive seg og bli en egen stat, og har endog en egen fest & fyrverkeriavdeling i den forbindelse, som stiller med kulinariske småretter ved festlige anledninger, firmaet heter Eta & Drekka, populært kalt ETA.