Leseren bør advares. Dette er en blogg som inneholder tildels lange tekster. Utvilsomt vil det forekomme unødvendige fremmedord og tilsynelatende meningsløse bisetninger. Kommer man seg forbi disse hindrene vil man imidlertid finne humørfylte observasjoner og tidvis velformulerte betraktninger fra reiser i fremmede strøk, sett fra en forsøksvis gentlemans ubestridte synspunkt.


mandag 25. april 2011

Gentlemen and the city - Del III

Med kvinner på storbyferie
En av de tingene som gjør forholdet mellom mann og kvinne givende og interessant, har vi blitt fortalt, er at man er forskjellige. Det hender seg at man som par finner det for godt å reise sammen på storbyferie. Dette kan gå bra, dersom man tar noen forhåndsregeler. En storbyferie må for øvrig ikke forveksles med en ekspedisjon.

Gentlemen and the city - Del II

Oppførsel
En viktig ting å være klar over er at de innfødte i en storby misliker turister som oppfører seg som turister. Folk som ikke klarer å bevege seg i henhold til gjeldende regler, kler seg som klovner, stanser opp midt på gaten for å gape og se opp på en eller annen bygning, skaper uroligheter ved å lage kø og generelt er bråkete, dette virker provoserende på de innfødte, og kan skape ubehageligheter.

Gentlemen and the city - Del I

En gentleman forsøker i det lengste å holde seg unna storbyer, men samfunnet i dag er nå engang slik at det er store muligheter for at man enten bor eller arbeider i en storby, og gjør man det ikke må man regne med at ferieturer blir lagt dit. I denne artikkelserien tar vi for oss storbyens gode og dårlige sider, og kommer med noen gode råd om hvordan man best overlever et opphold i en storby, dersom man er nødt til å forholde seg til dette.

Mine nedtegnelser fra Vatikanstaten - Del III


Peterskirken
Peterskirken var lenge den største kirken i verden, men som vi jo alle vet ble tittelen overtatt av kirken i Yamoussoukro i 1990, hovedstaden i Elfenbenskysten, forsmedelig for pavestaten, det er nesten så man kunne mistenke ivorianerne å ha gjort dette med vilje. Men siden jeg nå først var her, kunne jeg jo ta den nest største kirken nærmere i øyesyn.

Mine nedtegnelser fra Vatikanstaten - Del II

Det var med en viss spenning jeg ankom Vatikanstaten neste morgen, det er jo tross alt ikke hver dag man møter Hans Hellighet, eller Pontifex Maximus som han jo kalles til hverdags. Nok en gang måtte jeg igjennom en trøttende sikkerhetskontroll, i selskap med en broket skare mennesker, i alle fasonger og størrelser. Et pussig syn var det, der gammelt møtte nytt: Et dusin moderne gjennomlysningsapparater plassert hultetibulter blant 400 år gamle søyler, og prester og nonner som sendte sine mobiltelefoner og laptoper gjennom kontrollen.

Mine nedtegnelser fra Vatikanstaten - Del I

Selv om en gentleman normalt slipper ubesværet og uanmeldt inn i de høyere sirkler, er et besøk til Vatikanet av en slik karakter at det er nødvendig å tilkjennegi sin ankomst på et tidlig tidspunkt, særlig om man skal få audiens hos Paven. En formell søknad ble derfor sendt i brevs form ned til Vatikanstatens administrasjonsavdeling, prefekturet, et par uker før avreise. Det var med tilfredshet jeg registrerte at den pavelige bulle arriverte bare få dager etter, med klare instrukser om hvor passerseddelen kunne hentes, når jeg ankom pavestaten.

søndag 24. april 2011

Mitt første møte med Island - Del II

Kulinariske erfaringer
Jeg legger betydelig vekt på bordets gleder når jeg er på ekspedisjon. Mye kan sies mye om en nasjon, ut ifra hvordan den ernærer seg. Vel har den nye tid kommet også til Island, med kinesiske og italienske restauranter, kaffebarer, burger- og kebabsjapper eller enda verre, vegetarrestauranter.

Mitt første møte med Island - Del I

Jeg hadde aldri vært på Island, og hadde ikke mer kunnskaper enn klisjéversjonen, den med vulkaner og varme kilder, kongesagaer og vikinger, at de hadde den første kvinnelige presidenten i sin tid, og at parlamentet er det eldste i verden, når vi nå først er inne på det politiske. Kulturlivet skal ha gode kår på øya, her hjemme kjenner vi den islandske kulturen best gjennom Snorre, Björk, Laxness og islandsk krim.

tirsdag 19. april 2011

Utgangspunktet

Akkurat hva verden trenger. En ny blogg.
Det vil være grovt misvisende å kalle dette en rosablogg. I den grad en farge må velges, skal det være brunt. Brunt som i skinninnbundne bøker, gamle lenestoler, mørk mahogny, skotsk maltwhisky, godt øl, cubanske sigarer, samt engelske puber av den gamle sorten.
Dette vil være en blogg preget av trøstesløst lange tekster, unødig kompliserte setninger, fullspekket med meningsløst innskutte bisetninger, i et forsøksvis lekent språk. Det vil være ytterst få betraktninger om hverdagslivets tristesser. Dette er ikke en blogg som tar sikte på å endre verden, ei heller å skape debatt. Gud forby! Imidlertid vil det bli skråblikk fra reiser, betraktninger om verden, fra en gentlemans synspunkt.
Statistisk, og sett i sammenheng med den generelle livsførsel, har jeg passert halvveis i livet med god margin. Jeg kunne selvsagt sett det som en plikt å dele med den dedikerte leser den ikke ubetydelige livserfaring og visdom jeg har ervervet meg opp gjennom årene. På den annen side får folk finne ut av det selv. I can’t be bothered!

Inspirasjonskilder er herrene P. G. Wodehouse, Arne Hestenes og H. V. Morton.