Svipptur til Sydney III - Kulturelle drypp fra Operaen og Kings Cross

Vi kommer selvsagt ikke utenom operaen i Sydney, verdens mest kjente bygning nest etter pyramidene. Alle, absolutt alle mennesker har sett bilde av den. Er man i Sydney er det umulig ikke å se på den, eller la være å fotografere. Det blir litt sånn ”Jøss, der er operaen i Sydney”, selv om du så den fem minutter tidligere, og fem minutter før det igjen. Siden operaen er så asymmetrisk som det går an, ser man den hele tiden fra en ny vinkel, som gjør at man hele tiden tar nye bilder av rukkelet, og kommer hjem med et trettitalls bilder av den samme bygningen. Litt tøysete, men sånn er det.

Svipptur til Sydney II - Fra Bondi Beach til champagneparty

”Nå har jeg virkelig ikke for vane å snike meg inn på fester, men her var det flere momenter: For det første så det veldig morsomt ut. For det andre var det min egen bransje. Sydney Morning Herald har alltid vært min foretrukne avis når jeg er i Australia, og sist, men ikke minst, og kanskje aller viktigst: Det var gratis champagne.”



En gentleman må alltid være beredt til å ta et lite steg ut i rampelyset,
selv om det beror på sviktende forutsetninger og misforståelser.



Svipptur til Sydney I - Bondefangeri, hvalfangst og flyvefisk

”Whales don’t vote, but we do!” var parolen. Jeg stoppet opp og så på demonstrasjonstoget som passerte meg, smilte, ikke direkte demonstrativt, men kanskje litt skjevt. Møtte blikket til en ung dame på andre siden av veien, hun smilte også, så sto vi der noen sekunder og så på hverandre. Jeg tenkte at dette var en tullete demonstrasjon, og tolket smilet til den unge damen dithen at hun mente det samme. Det var feil."

Hattemakeren i Wien

En plakat på Den Spanske Rideskolen forkynte at rytternes hatter ble laget av hattebutikken Szaszi, en av de mest anerkjente hattemakere i Østerrike, tydeligvis var dette stas. Tilfeldighetene ville at jeg hadde lest om denne hattebutikken, som er stedet der overklassen og ambassadørene gjør sine hatteinnkjøp. Nå ville det seg slik at jeg faktisk var på utkikk etter en ny hatt.



Portnerboligen til hattemakeren



En aften i Wien - Del II

Tvers overfor Michaelsplatz og Den Spanske Rideskolen ligger en vakker liten kirke, St. Michael. Også her hadde jeg vært tidligere på dagen, på en ”Wien underground-tur”, turistvennlig og harmløst fjas som kan virke interessant når man er sliten i beina etter å ha gått opp alle trappene opp til spiret av Stephansdomen. Noen ganger har man rett og slett ikke lyst og energi til å begi seg på de store museumsvandringene. I krypten under Michaelskirken ligger et stort gravkammer.


Wien kan virker som et eneste stort utendørsmuseum. Overalt finnes
staselige bygninger, monumenter og forseggjorte statuer.
Her ser vi Mannen med ljåen som ung. 



En aften i Wien - Del I

En venn sier at forventningene ofte ikke står i stil til fullbyrdelsen. Kloke ord. I høst dro jeg på konsert på Musikverein i Wien, som vi jo kjenner fra nyttårskonserten på tv. Jeg vil kanskje ikke kalle det en gedigen skuffelse, men å kalle det en kulturopplevelse jeg vil huske resten av livet, vil nok være å overdrive. Det kan allerede her avsløres at salen ser betydelig større ut på tv enn i virkeligheten.

Musikverein - slik man forestiller seg at det er.