Leseren bør advares. Dette er en blogg som inneholder tildels lange tekster. Utvilsomt vil det forekomme unødvendige fremmedord og tilsynelatende meningsløse bisetninger. Kommer man seg forbi disse hindrene vil man imidlertid finne humørfylte observasjoner og tidvis velformulerte betraktninger fra reiser i fremmede strøk, sett fra en forsøksvis gentlemans ubestridte synspunkt.


søndag 15. januar 2012

Hattemakeren i Wien

En plakat på Den Spanske Rideskolen forkynte at rytternes hatter ble laget av hattebutikken Szaszi, en av de mest anerkjente hattemakere i Østerrike, tydeligvis var dette stas. Tilfeldighetene ville at jeg hadde lest om denne hattebutikken, som er stedet der overklassen og ambassadørene gjør sine hatteinnkjøp. Nå ville det seg slik at jeg faktisk var på utkikk etter en ny hatt.


Portnerboligen til hattemakeren


En aften i Wien - Del II

Tvers overfor Michaelsplatz og Den Spanske Rideskolen ligger en vakker liten kirke, St. Michael. Også her hadde jeg vært tidligere på dagen, på en ”Wien underground-tur”, turistvennlig og harmløst fjas som kan virke interessant når man er sliten i beina etter å ha gått opp alle trappene opp til spiret av Stephansdomen. Noen ganger har man rett og slett ikke lyst og energi til å begi seg på de store museumsvandringene. I krypten under Michaelskirken ligger et stort gravkammer.

Wien kan virker som et eneste stort utendørsmuseum. Overalt finnes
staselige bygninger, monumenter og forseggjorte statuer.
Her ser vi Mannen med ljåen som ung. 



En aften i Wien - Del I

En venn sier at forventningene ofte ikke står i stil til fullbyrdelsen. Kloke ord. I høst dro jeg på konsert på Musikverein i Wien, som vi jo kjenner fra nyttårskonserten på tv. Jeg vil kanskje ikke kalle det en gedigen skuffelse, men å kalle det en kulturopplevelse jeg vil huske resten av livet, vil nok være å overdrive. Det kan allerede her avsløres at salen ser betydelig større ut på tv enn i virkeligheten.

Musikverein - slik man forestiller seg at det er.